Dette var  Norsk vegmuseums 10 års jubileumsutstilling. En utstilling om tråbiler og andre barnebiler

Småfolk i farta - lek og alvor

For ti år siden åpnet Norsk vegmuseum sine dører for publikum, og som ledd i markeringen av dette retter vi søkelyset mot barnas kulturhistorie. I jubileumsåret viser vi dermed utstillingen Småfolk i farta- Tråbiler og andre 4-hjulinger. Temaet presenteres også i boken På kjøretøy skal småfolk kjennes - Tråbiler og andre tråbiler, som vi gir ut samtidig med utstillingsåpningen. Både utstillingen og boken gjelder så vel hjemmegjorte barnebiler som biler framstilt på kommersiell basis. Verken barnebilene eller framstillingen av dem er tidligere viet oppmerksomhet på denne måten i Norge til tross for at dette har vært sider ved barnekulturen i snart hundre år. 

Tanker om å lage eller ønsker om å ha bil i barnestørrelse har nok vært tilstede helt siden riktige biler viste seg på norske veger for om lag hundre år siden. Leketøy av- speiler tidens og samfunnets vurderinger og hva som er verdt å ta etter, og etter hvert som bilen vant fram som teknisk vidunder, ble lekebil til å kjøre selv, et ønskemål for mange barn. Leketøy har alltid fungert som trenings- redskap for voksenlivets roller. Blant annet gjenspeiler leketøyet arbeidsfordeling mellom kvinner og menn. Lekekjøretøy og -våpen har alltid vært en del av guttenes verden, dukker og kjøkkenredskap en del av jentenes. På denne måten har også barne- bilene først og fremst hørt til i gutteleken.

 Barnebiler som rollemodeller har ikke bare vært knyttet til kjønn, men også i en viss grad til yrkesroller. Mange av barna som har hatt tråbil, har hørt hjemme i miljøer eller virksomheter som har hatt med bil å gjøre. Konstruktør av flere av de særlig de forseg- gjorte barnebilene, er fedre som selv har hatt større befatning med bilinteresser i yrkessammenheng eller på hobbybasis, som bensinforhandlere, mekanikere, bilfor- handlere eller medlemmer av veteranbil- foreninger. 

Birgitta Almqvist har vist til at Då stamfolken försåg sina döttrar med dockor och sina söner med pilbågar och spjut gjorde de det i pedagogisk syfte. På samme måten har nok mange fedre gjennom tråbilbygging eller –kjøp gitt klare anvisninger til sønner og døtre om hvem som er best egnet for tekniske innretninger. Det er nok flere grunner til at selv om det etter hvert er like mange kvinnelige som mannlige sjåfører på vegene, er de tekniske egenskapene ved kjøretøyet, først og fremst mannen arena.