Hopp til hovedinnhold
  • Kongevegen som strekker seg over Hjerkinn. Gammel vei i fjellandskap.
    1/1
    Kongevegen over Dovrefjell. Foto: Matti Bernitz

Ansvar for kulturminner i Statens vegvesen

Norsk vegmuseum har det faglige ansvaret for at Statens vegvesen tar vare på egne kulturminner og ivaretar det sektoransvaret som regjering og storting har pålagt etaten gjennom kongelig resolusjon (kongelig resolusjon av 1. september 2006).

Kongelig resolusjon av 1. september 2006:

«Staten sine eigedommar skal forvaltast på ein slik måte at dei kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetane til bygningane vert tekne vare på og synleggjorde. Ansvaret for dette ligg hos dei statlige eigedomsforvaltarane». 

For Statens vegvesen gjelder dette ansvarsområdet veger og bruer, bygninger og andre vegrelaterte kulturminner.

Tiltak som skal utføres på objekter som er fredet etter kulturminneloven er søknadspliktige. Du kan lese mer om ansvarfordeling mellom de ulike forvaltningsorganer her.


Nasjonal verneplan

En sentral del av arbeidet er knyttet til de 211 lokaliteter med omtrent 450 enkeltminner som i dag omfattes av Statens vegvesens nasjonale verneplan fra 2002. Verneplanen viser et representativt og prioritert utvalg av bl.a. vegmiljøer, enkeltveger, vegstasjoner, bruer, bygninger og fergeleier. Mange av disse kulturminnene representerer pionerarbeidet i norsk offentlig vegutbygging, og er spesielt interessante på grunn av det krevende landskapet de ble bygget i. Verneplanen kan leses i sin helhet i linken under.

  • Bruhagen bru, gammel steinbru over en elv.
    1/2
    Bruhaugen bru, Trondhjemske postvei, Gulen kommune. Foto: Siv Annie Henriksen
  • Salhus ferjekai. Trekai ved havet.
    2/2
    Salhus ferjekai, Bergen kommune. Foto: Siv Annie Henriksen

Bevaring av Statens vegvesens kulturminner

For å bevare objektene i verneplanen er det viktig og nødvendig å gjennomføre vedlikehold-, istandsetting-, og restaureringstiltak. I løpet av de siste årene har vi gjennomført flere istandsetting- og formidlingsprosjekter der etaten har samarbeidet med private og offentlige etater. 

Strynefjellsvegen

Høsten 2020 markerte Statens vegvesen og samarbeidspartnere åpningen av den nyrestaurerte Strynefjellsvegen. Strynefjellsvegen ble bygget som en av de første turistvegene på slutten av 1800- tallet, og går fra Stryn i vest til Grotli i øst. I løpet av årene hadde vegen forfalt og blitt nedslitt av tunge kjøretøy, og murer, grøfter og stikkrenner var til slutt helt dekket av grus og vegetasjon. Nå er vegetasjonen ryddet og grusen fjernet slik at vegen har fått tilbake sitt opprinnelige uttrykk. 

Smia – istandsetting av et verksted

Smia på Vegsletta i Vadsø er en fredet bygning fra 1946, og består av verksted og smie. Verkstedet ble brukt i forbindelse med drift av veger, og smia var en viktig del av verkstedet for å lage redskaper og maskindeler. Bygget er fredet etter kulturminneloven, og er oppført i Nasjonal verneplan. Smia har lenge hatt behov for vedlikehold. I 2011 ble det laget en tilstandsrapport for bygget som viste behov for omfattende istandsetting av eksteriøret. I 2013 og 2017 ble det gjort et stort restaureringsarbeid hvor tak, porter, vinduer og fasade ble reparert etter kulturminnefaglige prinsipper. Verkstedet er nå en godt ivaretatt bygning.

Smia på Vegsletta i Vadsø før oppussing. Brun bygning med røde dører og hvite karmer rundt vinduer. Smia på Vegsletta i Vadsø etter oppussing. Brun bygning med røde dører og hvite karmer rundt vinduer.
6/2
Smia før og etter. Foto: Siv Annie Henriksen

Kongevegen over Dovrefjell
I samarbeid med flere partnere, gjennomfører vi også større istandsettingsprosjekter som prosjektet Kongevegen over Dovrefjell. Vegen ble anlagt på begynnelsen av 1700-tallet som den første offentlige vegen over et høyfjellsområde i Norge. Målet med prosjektet er å istandsette og tilrettelegge vegen slik at den kan bevares og brukes som en historisk vandringsveg. Slike prosjekter er viktige for å sikre en lokal og regional forankring av kulturminnene, samtidig kan tilrettelegging av lengre historiske strekninger fremme folkehelse og næringsutvikling, og inngå i reiselivssatsingen i området. Formidling er også en viktig del av arbeidet for å sikre en framtidig bevaring av kulturminnet Kongevegen. Du kan lese mer om prosjektet i forprosjektrapporten fra 2018 og se prosjektets nettside for oppdatert informasjon.

  • Oversiktsbilde av Kongevegen over Dovrefjell. Gammel vei i fjellandskap.
    1/3
    Kongevegen over Dovrefjell. Foto: Matti Bernitz
  • Historisk trebru langs kongevegen i Dovre.
    2/3
    Rekonstruert bru langs Kongevegen, Dovre kommune. Foto: Hans-Jacob Dahl
  • Kongevegen ved Hardbakken. Gammel vei i fjellandskap.
    3/3
    Kongevegen ved Hardbakken. Foto: Matti Bernitz

Kongevegen over Filefjell 

Tidligere har Statens vegvesen ledet arbeidet med å istandsette Kongevegen over Filefjell. Vegen ble anlagt på 1790-tallet, og gjorde det mulig å kjøre med hest og vogn over fjellet. Anleggelsen av Kongevegen over Filefjell var avgjørende for å bedre samferdselen mellom øst og vest. I dag er vegen ferdig restaurert og tilrettelagt som en historisk vandringsveg. Les mer om prosjektet Kongevegen over Filefjell i linken under, og se nettsiden for oppdatert informasjon om den historiske vandringsvegen.

  • To menn ser på kongevegskilt. På skiltet er det plansje som forteller om Kongevegen.
    1/3
    Kongevegenskilt ved Vindhella, Lærdal kommune. Foto: Jan Adriansen
  • Bilde av kvinne og barn hånd i hånd langs gammel veg.
    2/3
    Kongevegen over Filefjell, Galdane, Lærdal kommune. Foto: Jan Adriansen
  • Oversiktsbilde over Kongevegen over Filefjell. Gammel vei l fjellandskap.
    3/3
    Over Filefjell. Foto: Ann Kristin Engh