Dette var en utstilling om turisme i Norge i perioden 1860-1960.

Tourister 

Vill og storslagen norsk natur var et eksotisk reisemål for turister fra Europa. Fra midten av 1800-tallet søkte mange nordover for å se fjordene og fjellene, fossene og breene. Noen klatret til topps på fjelltindene, jaktet rein og fugl og fisket laks. Valfartsteder i særklasse var Rjukanfossen,  Vøringsfossen, Folgefonna, Galdhøpiggen, Heddal stavkirke, Romsdalen, Geiranger, Hardanger, Nordkapp, Gudbrandsdalen…..Fra 1860-årene viser tellinger på skysstasjonene at over halvparten av de reisende om sommeren var utenlandske turister.

I Norge har den reisende bare to ting å studere, men de tilfredsstiller også den mest umettelige beundrings behov: Naturen og folket. (Ernest Renans ”Voyages” 1855)

Vegen gjennom Gudbrandsdalen var den viktigste turiståren. Ved Lillehammer passerte 4035 tohjulede og 709 firehjulede vogner sommeren 1858; anslagsvis 3000 personer tur og tilsvarende i retur.

I 1884 kom 9 697 fremmede til Norge, 2 844 engelskmenn, 2 120 tyskere og 2 040 svensker, 746 amerikanere,  723 dansker og 476 franskmenn. De fleste, firefemtedeler, kom fra juni til september.

I 1886 hadde antallet turister økt til 14 500. I 1902  kom 20 827 utlendinger, derav ca 8 000 kvinner.