Post 3 - Norsk fjellsprengningsmuseum

Skrevet av rådgiver ved Norsk vegmuseum Morten Reiten

Smeden har tradisjonelt vært en viktig støttespiller for fjellsprengerne. Smeden sørget for nykvessede bor til enhver tid, og tidstypiske maskinbor av stjernetypen fra 1940-tallet holdt bare til 25-30 cm inndrift før de måtte kvesses av smeden. Inne i tunellen ligger en tralle med 200 slike bor, nok til å drive en tunnel med tverrsnitt 18 kvadratmeter og lengde 2,5 meter. På 1950-tallet begynte man gradvis å gå over til hardmetallbor og mekanikerne tok over sliping av bor. I vår høyfjellsrigg opplever vi en overgangsfase hvor smeden fortsatt er med, samtidig som verkstedet har fått utstyr for borsliping. Anleggssmeden var ofte barske karer som hadde både sett og hørt mye. Smeden ble gjerne i yrket lenge, og gode smeder ble godt tatt vare på og fikk alltid arbeid.

I verkstedet ble det foretatt vedlikehold og reparasjoner av alt fra små håndverktøy til lokomotiver og vagger. Man hadde også slite og reservedeler til bormaskiner for «førstehjelp» i umiddelbar nærhet av anlegget. Nye bor med hardmetallskjær ble tatt i bruk på 50-tallet, og nå ble borene slipt av mekanikerne på verkstedet. Sliperiggen gikk på trykkluft, det gjorde også mye av håndverktøyet som var i bruk. På vognen bak mekanikeren ser vi både flere bormaskiner og en lang rekke bor.