Post 2 - 20-talls grustak

Introduksjonstekst skrevet av kulturhistoriker Geir Paulsrud ved Norsk vegmuseum.

Smeden

En god smed ble aldri arbeidsløs. Alle anlegg hadde en smed. Arbeidet besto av kvessing av minebor, så vel som vedlikehold av håndredskap. Når hakka ble sløv, var det å gå til smeden for å få kvesset den.

Vegarbeidere var ikke regnet som fagarbeidere til å begynne med. Men smeden var det i høyeste grad. Kunsten var å kjenne jernet. Ved kvessing av bor var det viktig å herde det riktig. Ble det for mykt, så ble det fort sløvt. Ble boret for hardt, kunne det bryte sund i hullet. Da måtte man begynne å bore på nytt hull, og det var tapt arbeid.

Ved anlegg ble det til å begynne med bygd opp ei feltesse av stein med en blåsebelg, gjerne under en berghammer, om det passet. Ellers kunne det bygges et enkelt skur. Feltessene ble etter hvert også produsert på mekaniske verksteder. I tillegg måtte smeden også ha en ambolt og diverse tenger. For å beskytte klærne hadde han gjerne et forkle.