I 2024 har Norsk vegmuseum sammen med Veidirektoratet hatt et prosjekt knyttet til flere viktige milepæler og jubileer i veihistorien. Det er holdt foredrag en rekke steder i landet, og i høst ble boken «Fra Lagabøter til fartsbøter» lansert. 

Prosjektet sammenfatter i korte trekk og lange strekk veihistorien fra den første veilovgivningen i middelalderen til automobilens inntreden i veitrafikken, tidlig på 1900-tallet.

Allerede i middelalderen fikk Norge en landsomfattende lovgivning, da kong Magnus Håkonsen innførte sin landslov i 1274 – altså for 750 år siden. Magnus fikk det passende tilnavnet Lagabøter, for sin innsats på det juridiske feltet. Landsloven hadde bestemmelser om veier, selv om det den gang kun var snakk om enkle ridestier og vandreveier. Derfor er det vanskelig å relatere middelalderens transportforhold til dagens ferdsel.

Imidlertid kjenner vi igjen prinsipper fra den eldste lovgivningen, i dagens rettspraksis, når det gjelder  grunnleggende prinsipper (s)om rettferdighet og menneskeverd. Den gang som i dag, ble man i rettsapparatet vurdert etter individuelle, økonomiske og sosiale forhold.

For 400 år siden fikk vi den første kjøreveien, for hest og vogn i Norge. Begivenheten skjedde i forbindelse med at den dansk-norske kongen, Christan IV, etablerte sølvverk på Kongsberg, noe som sammenfalt med grunnleggelsen av Kongsberg by.

I forbindelse med byens egen markering av jubileet, var Norsk vegmuseum tilstede med foredrag og deltok på feiringen i Kongsberg.

Etter at Norge fikk sin selvstendighet gjennom Grunnloven i 1814, gikk det ti år før Norge fikk en særegen veilov. Selv om veiloven av 1824 ikke ble en umiddelbar suksess; satte den i gang en landsomfattende diskusjon om hvordan veistellet skulle og burde organiseres her til lands.

Resultatet av dette kom blant annet gjennom opprettelsen av veidirektørembete i 1864. En viktig milepæl som har vokst seg frem til etaten som har sørget for å knytte hele landet sammen, nemlig Statens vegvesen.

Med vogner der hestekreftene etter hvert har blitt skjult innvendig, har Statens vegvesen spilt en viktig rolle utviklingen av vår demokratiske nasjonalstat.

Boken «Fra Lagabøter til fartsbøter», som du får kjøpt i Norsk vegmuseums museumsbutikk, er skrevet av historiker Knut Baar. Han har dessuten i jubileumsåret holdt en rekke foredrag om temaet. Foruten i Kongsberg; Trondheim, Oslo, Moss, Lillehammer og Øyer.

Om du vil høre mer: Ikke nøl med å ta kontakt – han har flere foredrag på programmet, og kanskje kommer han der du er. (knut.baar@vegvesen.no)