POTTEHJELM OG TOTAKT
3. oktober 2021 - 19. april 2022
Helt fra 1930-tallet har mopeden vært et vanlig syn i trafikken. I starten var det vanlige tråsykler som fikk påmontert en bensindrevet hjelpemotor og det var denne kombinasjonen av motor/pedaler som ga oss uttrykket moped. De første motorene var nokså svake, og man måtte ofte hjelpe til med pedalene i bratte motbakker.
Etter hvert ble mopedene mere robuste og tyngre og likheten med tråsyklene forsvant. De fikk kickstart, støtdempere, solide rammer, bedre bremser, girkasser med flere gir og ble etter hvert et viktig kjøretøy for mange. På 1940- og 1950-tallet var det ikke så lett å få kjøpt seg bil, og sykkel var ofte ikke et alternativ, da kunne en moped bli redningen for å komme seg på jobb, butikk og skole. Mange kvinner hadde ikke førerkort for bil, og da ble mopeden et kjærkomment fremkomstmiddel.
Norge hadde en stor produksjon av mopeder og de fleste kjenner til navn som Tempo, Svithun, Trygg og Tambar, men både Thermoped, Raufoss, Flani og andre merker ble laget her i landet. På 1960- og 1970-tallet var mopeden mest i bruk hos voksne, men utover på 1970-tallet og gjennom 1980-tallet ble mopeden mer og mer et ungdomskjøretøy. Mopedene ble laget med motorsyklene som forbilde og det kom mange forskjellige modeller på markedet. I tillegg til de norske kom de fleste mopedene nå fra Japan, Italia, Tyskland og Østerrike. Fortsatt er mopeden for mange det første møtet med motorisert ferdsel i trafikken og felles for alle mopeder, uansett opprinnelsesland, type og modell, er at de er enkle å kjøre, lette å vedlikeholde, har 16 års aldersgrense og har høyeste hastighet på 45 km/t.
I denne utstillingen viser vi norskproduserte mopeder og motorsykler med hovedvekt på Tempo. Vi har valgt å vise mange slik at man kan oppleve mangfoldet og samtidig se utviklingen av mopedene over en periode på 60 år, fra 1930-tallet og frem til 1990-tallet. De fleste objektene er lånt ut av medlemmene i mopedklubben Råbleiggen Æm Kå i Gausdal.