Dette var en utstilling om snøbrøyting og maskinene brukt til dette.

Utstillingen viser teknologisk utvikling på dette området. Den vitner også om hvilke utfordringer mannskapet har hatt - og fortsatt har - med å manøvrere brøyteredskapene og rydde vintervegen i all slags vær.

Snøbrøyting er en selvfølge for at vegene våre skal være framkommelig om vinteren. Hva som har vært best egnet utstyr i snøbrøytingen, har ikke vært en selvfølge. Endring av kjøretøyene og menneskenes stadig økende bruk av vegene, har stilt krav til mer og bedre brøyting. Derfor har utvikling og utprøving av nye materialer, plogformer og drivkrefter alltid foregått, og foregår stadig. 

Teknologisk historie har alltid flere menneskelige sider. For eksempel har noen har bearbeidet materialene, noen har funnet opp alt fra de minste elementene, skruene, og noen har vært opptatt med å arbeide fram høvelige bøyninger på plogene. I denne utstillingen rettes litt av oppmerksomheten mot førerne av brøytebilene og snøfreserne, de som har kjørt foran i fokk, gjennom skavler og dyp snø, for at vegen skulle bli farbar for andre trafikanter.

Utstyrets egenskaper har betydd mye for snøbrøyternes arbeidsvilkår. Det går ikke alltid direkte fram av utstyret, bildene og tekstene. Men det er oppfordring til publikum å tenke HVORDAN HADDE HAN DET, HAN SOM KJØRTE UTSTYRET I KULDE, SNØVÆR OG VIND - ELLER STILLE?