Post 4 - Tida og vegen

Skrevet av Ole Anders L Evensen til opplæring av ansatte ved Norsk vegmuseum (2015)

Vegarbeid var lenge regnet som ufaglært arbeid, men det gjaldt absolutt ikke smeden. En dyktig smed var sentrum i det menneskelige maskineriet som bygget og vedlikeholdte veger. Han måtte kjenne metallet og dets egenskaper, og ikke minst måtte han kjenne til herding. For myk herding ga redskaper som fort ble sløve, og for hard herding kunne føre til at redskapen knakk.

Vegarbeidere eide ofte sine egne verktøy, eller de kunne betale en liten sum for å leie verktøy fra anlegget de jobbet på. Uansett eierskap, så bestod vegarbeid av tungt manuelt arbeid med spader, hakker, hammere, krafser og trillebår som stadig krevde vedlikehold. Smeden var like viktig når det skulle sprenges fjell, for det var han som kvesset borene. Et minebor som knakk av nede i hullet gjorde at man måtte begynne på nytt med et nytt hull, noe som kunne gjøre smeden upopulær en periode. Smedarbeidet var et arbeid det stod respekt av, og smeden var aldri uten arbeid.