Norsk vegmuseum overtok 1. oktober 2020 ansvaret for faste kulturminner i Statens vegvesen. En sentral del av dette arbeidet vil være knyttet til de 211 lokaliteter med 450 enkeltminner som i dag omfattes av Vegvesenets nasjonale verneplan, som ble utarbeidet i 2002. I verneplanen finnes hele vegmiljøer, enkeltveger, vegstasjoner, broer, bygninger og fergeleier.​

Dette er en fullførelse av et strategisk grep vi har ønsket lenge, sier direktør Geir Atle Stormbringer ved Norsk vegmuseum. Gjennom denne organiseringen har vi samlet kompetanse og oppgaver, knyttet til veghistorie i Norge, på en plass i etaten. Dette vil styrke både et lite fagmiljø, og vår ytelse utad. Med ansvar for sektorens faste og løse kulturminner har Norsk vegmuseum en unik posisjon, da vi kan trekke veksel på helhetstenkning og symbiotiske fordeler. Oppgaven med utarbeidelse av Verneplanen ble i sin tid gitt til Norsk vegmuseum, og ringen er i en viss forstand sluttet, ved at vi nå plasserer forvaltningsansvaret i den institusjonen som i utgangspunktet var tiltenkt oppgaven, utdyper direktøren fornøyd.

Verneplanen inneholder objekter fra hele Norge, og for å kunne følge opp dette arbeidet, blir de fire medarbeiderne som fra før av har jobbet med dette i vegvesenets Klima- og miljøseksjon, overført til Norsk vegmuseum. De nye medarbeiderne vil være strategisk plassert på kontorsteder i Tromsø, Molde og Oslo, dessuten har vi solid kompetanse innen fagfeltet her på Hunderfossen, slår Stormbringer fast. Selv om vi er stolte over å ha fått dette ansvaret, er vi også ydmyke overfor oppgaven; for vi er klar over at arbeidet er omfattende og resursene begrenset, sier kontorsjef Knut Baar, som vil ha det faglige og personalmessige ansvaret for kulturminneforvaltningen og de nye medarbeiderne.