•  (Foto/Photo)

Gosen

Gosen vegvokterbolig i Lierne i Nord-Trøndelag ble satt opp i 1891 for dem som bygde mellomriksvegen fra Grong via Lierne til riksgrensen; den såkalte Lifjellvegen. Huset ble anvendt som vegvokterbolig helt frem til 1950-årene. Til å begynne med var det stort gjennomtrekk av vegvoktere, men fra 1915 eller 1916 begynte Kristian Totsås som vegvokter på en 13 km lang rode langs vegen gjennom Lierne. Dette ble hans arbeidsplass frem til han gikk av i 1958. Huset var dimensjonert til overnatting for ferdselsfolk, som lasskjørere og bønder. Gosen ble bygd i rått tømmer i en blanding av vanlig knubblaft og sinklaft. Da tømmeret var tørket opp, ble kiler drevet inn i sinklaftnovene for å hindre at de ble glisne og trekkfulle. Første etasje har gang, stue, kjøkken og to små værelser. Andre etasje hadde to soverom og kleskott. Våningshuset ble tatt ned og sto ferdig gjenreist på Norsk vegmuseum ca. 1993. Det opprinnelige uthuset på Gosen hadde plass til to-tre kyr og et par spilltau til hest. I 1897 ble det satt opp en stall nede ved veien med fem spilltau.

Dette tunet består av Gosen (våningshuset) og stabburet) og Limannvik (uthuset) vegvokterboliger som begge ble bygd for statens regning, og er således et særtrekk i norsk veihistorie. Staten gikk her inn med midler for vedlikehold av en nybygd riksvei gjennom øde strøk hvor det ikke var lett å pålegge verken fylke, kommune eller bygdefolk å bekoste vedlikeholdet. Bygningene er plassert her oppe i høyden for å illudere deres opprinnelige plassering i «ødemarken».